Høyre på banen i Obiora-saken

- Det er ofte lett å komme i forsvar for tidligere konklusjoner og bare det at noen frykter at det er slik burde tilsi at Spesialenheten hadde latt et annet regionkontor overta etterforskningen, sier Høyres representant i justiskomiteen, Elisabeth Aspaker fra Troms, til NRK.

Hun ser en fare i at samme personell skal etterforske Obiorasaken på nytt. Hun mener at Spesialenheten også ville vært best tjent med en slik løsning.

- Ingen er tjent med at det kan herske tvil om graden av uhildet etterforskning i en slik sak, sier Aspaker.

Det blir heller ikke videoopptak av de nye avhørene slik Obioras familie ønsker. Familien mener det ville økt troverdigheten i etterforskningen. Unødvendig, mener leder for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus.

- De avhørene som allerede er tatt opp i denne saken er tatt opp med lyd. Av praktiske hensyn er det vanskelig for oss å legge tilrette for bruk av video i Trondheim, og vi har ikke tenkt å gjøre det i denne saken, sier Presthus til NRK.

• Dagbladet: Høyre vil flytte Obiora-etterforskning

300 afghanere skal ut av Norge

Flere hundre unge afghanske menn har fått endelige avslag på sine asylsøknader og må regne med å bli tvangssendt tilbake til Afghanistan. Lørdag ble 13 av de 21 asylsøkerne som har fått en ekstra gjennomgang av sine saker, sendt tilbake til hjemlandet. Men dette utgjør bare toppen av isfjellet, for totalt har mer enn 300 afghanske flyktninger fått avvist sine klagesaker, skriver Klassekampen.

- Alle disse er enslige, yngre menn uten familie. De har fått sine endelige avslag og må regne med å bli sendt hjem når det blir praktisk mulig for politiet, sier direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda (UNE) til avisa.

Siden i fjor sommer har 183 afghanere blitt tvangsreturnert til hjemlandet, ifølge Aftenposten. Disse er utelukkende enslige, unge menn. Terje Sjeggestad understreker imidlertid at sju av ti afghanske asylsøkere får opphold i Norge.

• Dagbladet: 300 afghanske asylsøkere skal ut av Norge
• VG: 300 afghanske asylsøkere skal kastes ut av Norge
  

13 afghanere deportert

13 av de 21 afghanske asylsøkerne ble lørdag sendt ut av Norge, bekrefter Politiets utlendingsenhet overfor NTB.

De 13 ble fordelt på to forskjellige flyruter fra Gardermoen. Ved ankomst Kabul i Afghanistan vil de bli møtt av representanter for FNs høykommissær for flyktninger og afghanske myndigheter, opplyser informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet. De siste åtte afghanerne vil bli transportert ut av Norge fortløpende, opplyser Hanssen.

Støttegruppen for afghanere i Norge forsøkte lørdag iherdig å stanse utsendelsene, blant annet ved å dele ut løpesedler til passasjerer. I tillegg skal de ha snakket med kapteinen som hadde ansvaret for flygingen fra Oslo til Islamabad i Pakistan lørdag for å forsøke å få ham til å nekte å ta afghanerne med på flyet.

Det var fredag kveld det ble kjent at Utlendingsnemnda (UNE) opprettholdt avslagsvedtaket mot de 21 afghanerne. UNE opplyste da at de ikke hadde funnet bevis for at det var sendt noe TV-program om afghanernes nære kontakt med norske kristne. Oslos biskop Ole Christian Kvarme klarte å utsette utsendelsen i en uke med sine opplysninger om et slikt TV-program, som kunne utgjøre en fare for afghanerne, men i redegjørelsen for sin beslutning, fastslår UNE at ingen av asylsøkernes advokater har lagt fram dokumentasjon om noe TV-program. Biskop Kvarme uttalte flere ganger i helgen at han synes utsendelsen er trist.

• Vårt Land: 13 afghanere sendt ut

Norsk politi dreper og går fri

Siden januar 2005 har 16 personer mistet livet i politisaker i Norge. Ti av dødsfallene er blitt etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Samtlige saker som er blitt ferdig etterforsket, er henlagt. Spesialenheten for politisaker ble opprettet i 2005 for å sikre en uavhengig og objektiv etterforskning av politifolk for mulige lovbrudd. Nå viser det seg at alle dødsfall som Spesialenheten har etterforsket ferdig, blir henlagt. Siden januar 2005 er ti dødsfall blitt etterforsket ferdig. Ytterligere seks saker er under etterforskning, skriver Dagsavisen.

Strafferettsadvokat Tor Erling Staff er svært bekymret.

- Vi snakker ikke om noen tulleanmeldelser, men om de alvorligste politisakene hvor mennesker har mistet livet. Jeg registrerer også at henleggelsene ikke overprøves når de klages oppover i påtalemyndigheten. Det ser ut til at Spesialenheten har dørnøkkel rett inn i statsadvokatens og riksadvokatens hjertekammer, og at samme beskyttelsesinstinkt overfor politifolk er å finne der, sier Staff.

Advokat Harald Stabell er kritisk til organiseringen av Spesialenheten. Han mener enhetens tette bånd til politiet gjør at troverdigheten lett kan få en alvorlig knekk.

Lederen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, står fast på at enhetens etterforskning ikke farges av eventuell tilknytning til politietaten. Men han sier til NTB at verken Spesialenheten eller andre kan se bort fra at man ved lovgiving og rettspraksis har lagt listen relativt høyt med tanke på når det kan inntre straffansvar for politiet.

Den heteste politisaken som involverer dødsfall er den såkalte Obiora-saken der Riksadvokaten har pålagt Spesialenheten å gjennomføre en ny og bedre etterforskning.

• Dagsavisen: 16 døde på i politisaker på to år
• Dagsavisen: - Lista ligger høyt for å straffe politifolk
• Dagbladet: Spesialenheten har henlagt alle politisaker på to år

Nekter å gi opp kampen for afghanerne

- Piloten kan nekte å ta afghanerne med i flyet om passasjerene krever det, så vi deler ut løpesedler til dem som skal med samme flyselskap, sier Støttegruppen for afghanere i Norge til Dagbladet.

Representanter fra støttegruppen er på plass på Gardermoen lørdag, der de afghanske asylsøkerne med endelig avslag trolig sendes ut tidlig på dagen. De bruker nå flere virkemidler for å stanse utsendingen. Ifølge Elisabeth Steindal i støttegruppen satt en gruppe av afghanerne lørdag formiddag allerede på et fly som snart skulle ta av fra Gardermoen. Politiets utlendingsenhet vil ikke bekrefte om de er i gang med å uttransportere asylsøkerne.

- Vi kan ikke si noe om dette foreløpig, sier informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet (PU) til NTB.

• Dagbladet: Har ikke gitt opp å stoppe afghanerutsending
• Dagbladet: - De leker med folks liv
• Aftenposten: Har ikke gitt opp å stoppe utsending
• VG: Har ikke gitt opp å stoppe afghanerutsending

Etterforskningen i Obiora-saken gjenopptas

Riksadvokaten gir Spesialenheten for politisaker ordre om å gjennomføre mer etterforskning av politiets handlemåte i Obiora-saken, skriver Dagbladet.

- Aller først hadde jeg satt pris på om vi hadde fått denne meldingen fra Riksadvokaten selv, i alle fall samtidig som pressen fikk det, sier advokat Abid Q. Raja til Dagbladet.

Han mener Riksadvokatens avgjørelse kan være et første skritt i retning av å ta ut tiltale mot tjenestemennene. Riksadvokaten har behov for flere opplysninger om Obiora-saken på en rekke punkter, og ber blant annet om grundigere vitneavhør og grundigere avhør av de involverte polititjenestemennene.

- Som vi leser dette er dette et initiativ fra Riksadvokatens side som peker i retning av bedre grunnlag for å ta ut tiltale. Vi mener Riksadvokaten allerede hadde nok grunnlag for å ta ut tiltale, men mener grunnlaget vil bli bedre med dette, sier Raja.

- Siktemålet med den nye etterforskningen er å få ytterligere avklart enkelte forhold som kan være av betydning for vurderingen av om det ble begått noe straffbart fra politiets side, heter det i en pressemelding fra riksadvokat Tor-Aksel Busch.

• Dagbladet: Skal etterforske Obiora-saken
• VG: Krever nye vitneavhør i Obiora-saken
• Utrop: Riksadvokaten krever mer etterforskning
• NRK: - Kritikk av Spesialenheten

Sandefjord kommune tapte i retten

Sandefjord kommune må betale et forelegg på 40.000 kroner etter at de ansatte en asylsøker uten gyldig arbeidstillatelse, skriver VG.

Den kurdiske mannen var ansatt som miljøterapeut i kommunen i litt over ett år, fra november 2004 til februar i fjor. I følge den enstemmige dommen fra Sandefjord tingrett, som ble offentliggjort i dag, har kommunen opptrådt grovt uaktsomt. Nå må kommunen belage seg på å betale et forelegg på 40.000 kroner for å ha brutt utlendingsloven. Det er 40.000 kroner mindre enn forelegget som opprinnelig ble framsatt, før den betente saken endte i retten.

Kommunen nekter straffskyld for forholdet, og hevder grunnen til at asylsøkeren fikk beholde jobben etter at den midlertidige arbeidstillatelsen gikk ut, var fordi de aldri fikk noe klart svar fra UDI.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch sier til Sandefjord blad at han er skuffet over avgjørelsen i tingretten. Sandefjord kommune har ikke bestemt seg for om de vil anke dommen.

• VG: Kommune dømt - ansatte asylsøker uten arbeidstillatelse
• Sandefjords Blad: Noas mener loven er feil

Sandefjord kommune i retten for asylsøker

Politiet og Sandefjord kommune møtes i retten mandag morgen. Stridens kjerne er en kurdisk asylsøker. Bakgrunnen til rettssaken er en bot som Sandefjord kommune nekter å betale, etter at de ikke ga kurderen Sabah Magid sparken med en gang han fikk avslag på asyl, skriver NRK.

Politikerne mener at kommunen handlet i god tro, og nekter derfor å vedta boten på 80.000 kroner.

- Dette er en prinsipiell viktig sak, og det betyr mye for oss å vinne frem i tingretten, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre til NRK.

Kurdiske Sabah Magid kom til Norge som flyktning fra Irak i 2002. Han ble ansatt som miljøterapeut i Sandefjord kommune mai 2005, og hadde da arbeidstillatelse i Norge. I februar 2006 gjorde politiet kommunen oppmerksom på at kurderen hadde fått avslag på søknad om permanent opphold i landet, noe som resulterte i hans oppsigelse.

På grunn av sikkerhetssituasjonen i Irak kan ikke Magid sendes ut av landet. I januar i år bøtela politiet kommunen fordi de ikke selv sørget for å si opp Magid straks søknaden om asyl ble avslått. Saken blir behandlet i Sandefjord tingrett mandag og tirsdag.

• NRK: Kommune i retten for asylsøker

Vil ikke si noe om retur

- Vi kan ikke si noe om tidspunktet for retur av afghanerne. Vi ønsker å få gjennomført returene på en så trygg og rolig måte som mulig, og kan opplyse om returen først når returen er gjennomført, når vi vet de er kommet fram til Kabul, sier informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet (PU) til NTB.

21 av de 41 afghanske asylsøkerne som demonstrerte foran Stortinget fram til natt til torsdag, ble varetektsfengslet for 14 dager i Oslo tingrett torsdag og fredag. 20 afghanere ble løslatt få timer etter at politiet oppløste aksjonen foran Stortinget.

15 afghanere skal ifølge et dokument som ble fremlagt i et av rettsmøtene være på vei ut av landet lørdag, noe PU ikke kan bekrefte. Roar Hansen understreker at dokumentet det vises til, ble skrevet i forkant av fengslingsmøtene, og at det kan ha blitt gjort endringer underveis.

- Det kan blant annet være snakk om omgjøringsbegjæringer som kan skje helt fram til de sitter om bord i flyet, sier Hanssen.

• Dagbladet: Vil ikke si noe om retur
• VG: Vil ikke si noe om retur av afghanerne
• Klassekampen: 15 sendes hjem i dag
  

Stordeportasjon i morgen

15 afghanere sendes hjem til Kabul i morgen. Det er Politiets utlendingsenhet (PU) som forbereder utsendelsen, skriver Aftenposten.no.

- 15 afghanske borgere vil utransporteres lørdag 23. juni og syv lørdag 30. juni. Med mindre UDI snur, skal de to afghanerne vi representerer uttransporteres i morgen, sier advokat Aase Sigmond til Aftenposten.

Elleve av de 41 afghanske asylsøkerne som demonstrerte foran Stortinget fram til natt til torsdag, ble varetektsfengslet for 14 dager i Oslo tingrett torsdag. De øvrige ti fremstilles for varetekt fredag. 20 afghanere ble løslatt få timer etter at politiet oppløste aksjonen foran Stortinget, i følge NTB. Det var under et av rettsmøtene torsdag at opplysningene kom fram.

– Dette fremgår av en offisiell politirapport som ble lagt fram i retten. 15 flybilletter var bestilt, men av dokumentene fremgikk det også at billettene ikke var bekreftet i skrivende stund. Men politiet har bekreftet at mine to klienter skal sendes ut lørdag, opplyser en av forsvarerne, advokat Aase Karine Sigmond, til NTB.

Informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet (PU) vil ikke kommentere opplysningene.

Beskjeden om at afghanerene ikke får beskyttelse i Norge kommer samtidig med meldingen om at rundt tjuefem sivile afghanere ble drept i et NATO-angrep.

• Aftenposten: 15 afghanere sendes hjem lørdag
• Aftenposten: - 25 sivile afghanere drept i NATO-angrep
• Dagbladet: 15 afghanere sendes hjem i morgen
• Dagsavisen: Kaster ut femten afghanere lørdag
• VG: Planlegger utsendelse av 15 afghanere lørdag
• Utrop: Brutte løfter til afghanerne

Avviser sensur

Adresseavisens ansvarlige redaktør, Arne Blix, avviser at Adresseavisen bedrev sensur da de fjernet samtlige henvisninger til politiet i nekrologen over Eugene Obiora.

- Det blir helt feil. Sensur vil si at det er visse typer opplysninger man ikke ønsker å få fram. Vi ønsker å få fram disse opplysningene, men på en slik måte at de som blir angrepet eller opplever at de blir angrepet, kan få svare på det, sier Blix til NRK.

Uken etter dødsfallet skrev tre av Eugene Obioras venner en nekrolog som de sendte til Adresseavisen, Aftenposten og Klassekampen. Samtlige aviser trykket den, men kun Klassekampen trykket nekrologen i sin helhet. Aftenpostens redaksjon tok kontakt med de som skrev nekrologen og ba om å få tillatelse til å fjerne en setning, mens Adresseavisen fjernet samtlige henvisninger til det faktum at Obiora døde i forbindelse med en politipågripelse uten å ha spurt forfatterne om tillatelse.

Redaksjonen i Adresseavisen fjernet følgende linjer:

” Eugene døde 7. september på sykehuset etter at en politimann hadde tatt halsgrep på han i Trondheim samme dag ” og ” Ut fra avisreportasjer og vitneutsagn er det vanskelig å tro at politifolkene så Eugene slik vi har lært ham å kjenne. De var fire. Han var alene. Mange spør seg hvordan det kunne gå så forferdelig galt .”

• NRK: Avviser sensur

Nekter å huse Obiora-møte

Organisasjonen Internasjonale sosialister blir nektet å bruke Studentsamskipnaden i Bergens lokaler til å holde et åpent møte om Obiora-saken, skriver Adresseavisen. Årsaken er at de i annonseringen av møtet brukte plakater med bilde og navn på én av de fire politimennene fra Trondheim som deltok under pågripelsen av Eugene Obiora i september i fjor.

– Tillatelsen til å bruke lokalene er trukket tilbake. At de setter denne saken på dagsorden er helt greit, men denne type markedsføring synes vi er meget uheldig. Vi vil ikke være med på å støtte det, sier leder i kulturstyret, Tommy Torset Helland i en uttalelse til Bergens Tidende tidligere denne uka.

Han viser til at bruken av navn og bilde kan være et lovbrudd. Politiet i Sør-Trøndelag vurderer nå om de skal anmelde forholdet. Internasjonale sosialister mener dette er en form for sensur fra Studentsamskipnadens side.

- Det vitner jo om politisk sensur. Vi mener det er riktig å offentliggjøre navn og bilde av denne politimannen, siden politiet har vært så lite villig til å ta selvkritikk, og fordi han fortsatt er i aktiv tjeneste, sier medlem i organisasjonens arbeidsutvalg, Thorleif Berthelsen, til Bergens Tidende.

• Adresseavisen: Nekter å huse Obiora-møte
• Bergens Tidende: Får ikke holde Obiora-møte
• Bergens Tidende: Politiet river ned Obiora-plakater
• Bergens Tidende: Blåser politimann

Bakgrunn: Eugene Obiora døde under en pågripelse i Trondheim 7. september i fjor. Fire polititjenestemenn var involvert. Politiet tok i bruk et omstridt halsgrep på Obiora, som mistet bevisstheten og ble brakt til St. Olavs hospital i en politibil. Spesialenheten for politisaker har konkludert med at det ikke bevisst ble utført «noen handling som alene har stoppet eller hindret» Obiora i å puste. Saken er henlagt, men anket til Riksadvokaten.

Professor vil ha Obiora-høring

Professor Arnulf Kolstad ved NTNU vil arrangere en høring om det som skjedde da nigerianeren Eugene Obiora døde under en politipågripelse i fjor høst.

- Som universitetsansatt synes jeg det er naturlig å engasjere seg i en sak som dette. Jeg er opptatt av å forstå det som skjer i samfunnet rundt meg, og hvordan mennesker som bor her behandles, sier psykologiprofessoren til Adresseavisen.

Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund har ingenting imot NTNU-professorens høringsplaner. Men han advarer mot initiativ som kan føre til at det blir ført separate rettsprosesser på siden av det det etablerte rettsapparatet.

Les hele saken i Adresseavisen.

Bakgrunn: Eugene Obiora døde under en pågripelse i Trondheim 7. september i fjor. Fire polititjenestemenn var involvert. Politiet tok i bruk et omstridt halsgrep på Obiora, som mistet bevisstheten og ble brakt til St. Olavs hospital i en politibil. Spesialenheten for politisaker har konkludert med at det ikke bevisst ble utført «noen handling som alene har stoppet eller hindret» Obiora i å puste. Saken er henlagt, men anket til Riksadvokaten.