Lover inkluderende valgkamp

De politiske partiene lover å avstå fra trakassering og diskriminering i valgkampen. Valgobservatører skal passe på at politikerne holder løftet. Det skriver Fædrelandsvennen.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ber politikerne ta ansvar for at årets valgkamp blir ført på en ansvarlig og inkluderende måte. Tirsdag undertegnet representanter fra alle de ni største partiene en erklæring hvor de lover å følge opp utspillet.

– Vi skal ha en frisk valgkamp, med skikkelige diskusjoner og alt som hører med. Men vi vil ikke ha en valgkamp med trakassering, diskriminering og stigmatiserende utsagn, sier Gangås til NTB.

Ved valget i 2005 nektet Fremskrittspartiet å skrive under på en erklæring mot fremmedfrykt, som var utarbeidet av Senter mot etnisk diskriminering. Denne gangen velger partiet likevel å undertegne.

– Det er helt uproblematisk for oss, slik erklæringen framstår. Forrige gang oppfattet vi det som et utspill fra en part i en politisk debatt. Denne erklæringen favner mye bredere, og en uavhengig instans står bak, sier Frps Per Willy T. Amundsen.

– Jeg tror ikke norsk valgkamp er spesielt skitten. Men det er mange som tilhører utsatte grupper i samfunnet som føler at valgkampen ikke skjer på deres premisser, og det er viktig at vi får endret på, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, som undertegnet for Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet må sies å ha fått en dårlig start etter innvandringspolitisk talsmann Arild Stokkan Grandes katastrofale uttalelser om de afghanske flyktningene.

• Fædrelandsvennen: Ingen skitten valgkamp

Den store Afghanistan-bløffen

Spørsmålet om de afghanske flyktningene har vært et brennende spørsmål i norsk offentlighet helt siden sultestreiken foran Oslo Domkirke i fjor sommer. Gjennom året som har gått siden dengang har statssekretær Libe Rieber-Mohn spredd uriktig informasjon om flyktningene og returprogrammet.

Det var Bondevik II-regjeringen som i august 2005 ingikk en avtale med den afghanske regjeringen og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) om retur til Afghanistan. Den såkalte trepartsavtalen legger sterk vekt på at det skal tilstrebes høyest mulig grad av frivillighet ved retur og avtalen stiller krav til den afghanske regjeringa om tiltak for reintegrering av hjemvendte flyktninger. Avtalen åpner også for tvangsreturnering, men fremstiller dette som en slags siste utvei. Trepartsavtalen forutsetter en gradvis stabilisering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

Bløff om avtalen med afghanerne
Det er Utlendingsnemda (UNE) som har siste ordet i asylsaker i Norge. UNE er siste klageinnstans dersom en asylsøker har fått avslag hos Utlendingsdirektoratet (UDI). En av de som stadig vekk har uttalt seg om UNEs praksis og retningslinjer er statssekretær Libe Rieber-Mohn ved Arbeids- og Inkluderings-departementet. Under sultestreiken i fjor var hun også med på direkte forhandlinger med de afghanske flyktningene. Den gangen uttalte hun blant annet at "Vi føler vi har strukket oss svært, svært langt og tilbudt de afghanske flyktningene en veldig god avtale". Senere kom det frem at den veldig gode avtalen bare innebar en økning i utreisestøtten fra 5.000 til 15.000 kroner. Rieber-Mohn og hennes kolleger ville for all del ikke ha offentlighetens opperksomhet rettet mot norsk asylpolitikk.

Bløff om FN-godkjenning
Rieber-Mohn og hennes sjef statsråd Bjarne Håkon Hanssen var gjennom høyt mediespill med på å få de afghanske flyktningene til å avslutte sultestreik-aksjonen. En rekke løfter og garantier ble formidlet gjennom pressen. Et eksempel er Rieber-Mohns uttalelse til NTB i juni i fjor: "Hver gang vi skal returnere en person, må vi fylle ut et omfattende papir som så blir behandlet av Høykommissærens kontor i Kabul. Der kan de si om den enkelte kommer fra et trygt eller usikkert område, og det rådet følger vi". I ettertid ble dette avslørt som ren bløff. Avisen Klassekampen avslørte at et slikt system ikke eksisterer i virkeligheten. Gjennom henholdvis UNHCR og Politiets Utlendingsenhet (PU) bekreftet Klassekampen at det ved tvangsretur ikke finnes noen rutine for kommunikasjon mellom UNHCRs Kabul-kontor og norske utlendingsmyndigheter, langt mindre noen rutine for "godkjenning", som Rieber-Mohn hevdet. "Dette med informasjon til UNHCR er ein del av avtalen for frivillig retur, men det står ingenting om slik informasjon når det gjeld tvangsretur," forklarte politimester Arne Jørgen Olafsen, sjef for PU til Klassekampen 20. juni. Klassekampen viste også at selv de opplysningene som faktisk når fram til UNHCR, ikke er nok for noen individuell vurdering av tryggheten for den enkelte returnerte. Det finnes ikke noe apparat for slike vurderinger.

Bløff om oppfølging i Afghanistan
De eneste som har foretatt noen form for oppfølging av de tvangsreturnerte afghanerne er norsk presse og da særlig Dagbladet. Avisen gjorde flere intervjuer med asylsøkere som var blitt tvangsreturnert fra Norge og fortalte om desperate mennesker i den ytterste nød. I forbindelse med asylmarsjen i sommer har imidlertid Rieber-Mohn igjen vært på pletten for å skjønnmale elendigheten. I et intervju i Klassekampen 21. juni sier Rieber-Mohn at Norge ikke bør følge opp afghanerne etter retur, fordi de får god oppfølging fra FNs Høykomissær for flyktninger og International organization for migration (IOM). Hun sier at de returnerte får tilbud om midlertidig bolig, opplæring og en kontantytelse. Dette er ikke sant. Dagbladet avdekket gjennom en rekke reportasjer om de tvangsreturnerte afghanerne i fjor at de returnerte flyktningene ikke får noen oppfølging hverken fra IOM eller UNHCR. Avisen viste at de returnerte har endt opp i den ytterste nød på gata i Kabul, uten familie eller sosial trygghet av noe slag. Siden dette er både sikkerhetssituasjonen og velferdsnivået i Kabul betydelig forverret. Rieber-Mohn har nok en gang satt virkeligheten til side for å forsvare den norske utsendelsespolitikken.

Stopp tvangsreturen!
UNHCR har hele tiden advart mot sider ved den norske praktiseringen av trepartsavtalen som de mener skaper internflyktninger i Afghanistan. Dette vet Rieber-Mohn. Avstanden mellom de nedfelte intensjonene i trepartsavtalen og den politikken norske myndigheter nå praktiserer har blitt så stor at det er grunnlag for å revurdere hele avtalen. At Afghanistan er et land i krig og at Norge er medansvarlig for denne krigen er et uomtvistelig faktum. Så lenge krigshandlingene øker i omfang kan vi ikke tvangsreturnere flyktninger til Afghanistan. Og Libe Rieber-Mohn bør i lys av norsk presses avsløringer kanskje vurdere å ta sin hatt og gå.

Ap: - Gå videre til Afghanistan!

At Carl I. Hagen krever afghanerne som demonstrerer mot tvangsretur foran Stortinget fjernet kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse. Mer skremmende er det at Arbeiderpartiet hiver seg på bølgen av hatske og agressive utspill mot de fortvilte flyktningene. Arbeiderpartiets Arild Stokkan-Grande er blottet for sympati for afghanerne. Han ber dem fortsette å gå til Afghanistan, og delta i gjenoppbyggingen av hjemlandet, skrev Klassekampen i går.

– Når disse guttene har klart å komme seg fra Trondheim til Oslo på egne bein, så er de sterke nok til å gå videre ned til Afghanistan og delta i gjenoppbyggingen og motstandskampen der, sier Stokkan-Grande, og legger til:

– De er unge menn i sin beste alder, og bør snarest komme seg tilbake til Afghanistan!

Stokkan-Grande setter med dette ord på politikken til hans partifelle, Arbeids- og Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Statsråden på sin side har ungått slike vulgære og konfrontative utsagn og har i spørsmålet om de afghanske flyktningene til nå gjemt seg bak sine byråkrater i Utlendingsnemda. At det gang på gang påpekes at Norge bryter med FNs anbefalinger om retur til Afghanistan eller at krigen eskalerer og sikkerhetssituasjonen forverres synes ikke å rokke ved hverken statsrådens eller Utlendingsnemdas politikk. Afghanske flyktninger tvangsreturneres på løpende bånd til tross for massive protester gjennom snart et helt år.

Også i egne rekker møter Stokkan-Grande reaksjoner. Leder av Arbeidernes Ungdomsfylking, Martin Henriksen beklager seg over uttalelsene i Klassekampen i dag.

– Det er en respektløs uttalelse, og jeg blir provosert over at en representant for Arbeiderpartiet uttaler seg på den måten som Arild Stokkan-Grande gjør, sier AUF-lederen til Klassekampen.

I dag er det verdens internasjonale flyktningedag og afghanerne akter å fortsette sin demonstrasjon i hvert fall ut dagen. Det vil bli en rekke appeller og kulturinnslag foran Stortinget i forbindelse med demonstrasjonen. Blant artistene som viser sin støtte er Big Bang og Tonna Brix.

Les mer og se fullt program på asylmarsj.no og signèr støtteopprop på opprop.no

• Klassekampen: - Skremt av Stokkan-Grande
• Klassekampen: - Gå videre til Afghanistan
• Dagbladet: - Vi har fått afghanere på plenen igjen
• Dagbladet: Afghanerne fredet til onsdag
• Aftenposten: Tiden løper ut for aksjonerende afghanere
• Aftenposten: Ber demonstranter å videre til Afghanistan
• Aftenposten: Uviss skjebne
• VG: Stortinget krever ikke politiaksjon mot afghanerne