Norsk politi dreper og går fri

Siden januar 2005 har 16 personer mistet livet i politisaker i Norge. Ti av dødsfallene er blitt etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Samtlige saker som er blitt ferdig etterforsket, er henlagt. Spesialenheten for politisaker ble opprettet i 2005 for å sikre en uavhengig og objektiv etterforskning av politifolk for mulige lovbrudd. Nå viser det seg at alle dødsfall som Spesialenheten har etterforsket ferdig, blir henlagt. Siden januar 2005 er ti dødsfall blitt etterforsket ferdig. Ytterligere seks saker er under etterforskning, skriver Dagsavisen.

Strafferettsadvokat Tor Erling Staff er svært bekymret.

- Vi snakker ikke om noen tulleanmeldelser, men om de alvorligste politisakene hvor mennesker har mistet livet. Jeg registrerer også at henleggelsene ikke overprøves når de klages oppover i påtalemyndigheten. Det ser ut til at Spesialenheten har dørnøkkel rett inn i statsadvokatens og riksadvokatens hjertekammer, og at samme beskyttelsesinstinkt overfor politifolk er å finne der, sier Staff.

Advokat Harald Stabell er kritisk til organiseringen av Spesialenheten. Han mener enhetens tette bånd til politiet gjør at troverdigheten lett kan få en alvorlig knekk.

Lederen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, står fast på at enhetens etterforskning ikke farges av eventuell tilknytning til politietaten. Men han sier til NTB at verken Spesialenheten eller andre kan se bort fra at man ved lovgiving og rettspraksis har lagt listen relativt høyt med tanke på når det kan inntre straffansvar for politiet.

Den heteste politisaken som involverer dødsfall er den såkalte Obiora-saken der Riksadvokaten har pålagt Spesialenheten å gjennomføre en ny og bedre etterforskning.

• Dagsavisen: 16 døde på i politisaker på to år
• Dagsavisen: - Lista ligger høyt for å straffe politifolk
• Dagbladet: Spesialenheten har henlagt alle politisaker på to år

Nekter å gi opp kampen for afghanerne

- Piloten kan nekte å ta afghanerne med i flyet om passasjerene krever det, så vi deler ut løpesedler til dem som skal med samme flyselskap, sier Støttegruppen for afghanere i Norge til Dagbladet.

Representanter fra støttegruppen er på plass på Gardermoen lørdag, der de afghanske asylsøkerne med endelig avslag trolig sendes ut tidlig på dagen. De bruker nå flere virkemidler for å stanse utsendingen. Ifølge Elisabeth Steindal i støttegruppen satt en gruppe av afghanerne lørdag formiddag allerede på et fly som snart skulle ta av fra Gardermoen. Politiets utlendingsenhet vil ikke bekrefte om de er i gang med å uttransportere asylsøkerne.

- Vi kan ikke si noe om dette foreløpig, sier informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet (PU) til NTB.

• Dagbladet: Har ikke gitt opp å stoppe afghanerutsending
• Dagbladet: - De leker med folks liv
• Aftenposten: Har ikke gitt opp å stoppe utsending
• VG: Har ikke gitt opp å stoppe afghanerutsending

Den store Afghanistan-bløffen

Spørsmålet om de afghanske flyktningene har vært et brennende spørsmål i norsk offentlighet helt siden sultestreiken foran Oslo Domkirke i fjor sommer. Gjennom året som har gått siden dengang har statssekretær Libe Rieber-Mohn spredd uriktig informasjon om flyktningene og returprogrammet.

Det var Bondevik II-regjeringen som i august 2005 ingikk en avtale med den afghanske regjeringen og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) om retur til Afghanistan. Den såkalte trepartsavtalen legger sterk vekt på at det skal tilstrebes høyest mulig grad av frivillighet ved retur og avtalen stiller krav til den afghanske regjeringa om tiltak for reintegrering av hjemvendte flyktninger. Avtalen åpner også for tvangsreturnering, men fremstiller dette som en slags siste utvei. Trepartsavtalen forutsetter en gradvis stabilisering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

Bløff om avtalen med afghanerne
Det er Utlendingsnemda (UNE) som har siste ordet i asylsaker i Norge. UNE er siste klageinnstans dersom en asylsøker har fått avslag hos Utlendingsdirektoratet (UDI). En av de som stadig vekk har uttalt seg om UNEs praksis og retningslinjer er statssekretær Libe Rieber-Mohn ved Arbeids- og Inkluderings-departementet. Under sultestreiken i fjor var hun også med på direkte forhandlinger med de afghanske flyktningene. Den gangen uttalte hun blant annet at "Vi føler vi har strukket oss svært, svært langt og tilbudt de afghanske flyktningene en veldig god avtale". Senere kom det frem at den veldig gode avtalen bare innebar en økning i utreisestøtten fra 5.000 til 15.000 kroner. Rieber-Mohn og hennes kolleger ville for all del ikke ha offentlighetens opperksomhet rettet mot norsk asylpolitikk.

Bløff om FN-godkjenning
Rieber-Mohn og hennes sjef statsråd Bjarne Håkon Hanssen var gjennom høyt mediespill med på å få de afghanske flyktningene til å avslutte sultestreik-aksjonen. En rekke løfter og garantier ble formidlet gjennom pressen. Et eksempel er Rieber-Mohns uttalelse til NTB i juni i fjor: "Hver gang vi skal returnere en person, må vi fylle ut et omfattende papir som så blir behandlet av Høykommissærens kontor i Kabul. Der kan de si om den enkelte kommer fra et trygt eller usikkert område, og det rådet følger vi". I ettertid ble dette avslørt som ren bløff. Avisen Klassekampen avslørte at et slikt system ikke eksisterer i virkeligheten. Gjennom henholdvis UNHCR og Politiets Utlendingsenhet (PU) bekreftet Klassekampen at det ved tvangsretur ikke finnes noen rutine for kommunikasjon mellom UNHCRs Kabul-kontor og norske utlendingsmyndigheter, langt mindre noen rutine for "godkjenning", som Rieber-Mohn hevdet. "Dette med informasjon til UNHCR er ein del av avtalen for frivillig retur, men det står ingenting om slik informasjon når det gjeld tvangsretur," forklarte politimester Arne Jørgen Olafsen, sjef for PU til Klassekampen 20. juni. Klassekampen viste også at selv de opplysningene som faktisk når fram til UNHCR, ikke er nok for noen individuell vurdering av tryggheten for den enkelte returnerte. Det finnes ikke noe apparat for slike vurderinger.

Bløff om oppfølging i Afghanistan
De eneste som har foretatt noen form for oppfølging av de tvangsreturnerte afghanerne er norsk presse og da særlig Dagbladet. Avisen gjorde flere intervjuer med asylsøkere som var blitt tvangsreturnert fra Norge og fortalte om desperate mennesker i den ytterste nød. I forbindelse med asylmarsjen i sommer har imidlertid Rieber-Mohn igjen vært på pletten for å skjønnmale elendigheten. I et intervju i Klassekampen 21. juni sier Rieber-Mohn at Norge ikke bør følge opp afghanerne etter retur, fordi de får god oppfølging fra FNs Høykomissær for flyktninger og International organization for migration (IOM). Hun sier at de returnerte får tilbud om midlertidig bolig, opplæring og en kontantytelse. Dette er ikke sant. Dagbladet avdekket gjennom en rekke reportasjer om de tvangsreturnerte afghanerne i fjor at de returnerte flyktningene ikke får noen oppfølging hverken fra IOM eller UNHCR. Avisen viste at de returnerte har endt opp i den ytterste nød på gata i Kabul, uten familie eller sosial trygghet av noe slag. Siden dette er både sikkerhetssituasjonen og velferdsnivået i Kabul betydelig forverret. Rieber-Mohn har nok en gang satt virkeligheten til side for å forsvare den norske utsendelsespolitikken.

Stopp tvangsreturen!
UNHCR har hele tiden advart mot sider ved den norske praktiseringen av trepartsavtalen som de mener skaper internflyktninger i Afghanistan. Dette vet Rieber-Mohn. Avstanden mellom de nedfelte intensjonene i trepartsavtalen og den politikken norske myndigheter nå praktiserer har blitt så stor at det er grunnlag for å revurdere hele avtalen. At Afghanistan er et land i krig og at Norge er medansvarlig for denne krigen er et uomtvistelig faktum. Så lenge krigshandlingene øker i omfang kan vi ikke tvangsreturnere flyktninger til Afghanistan. Og Libe Rieber-Mohn bør i lys av norsk presses avsløringer kanskje vurdere å ta sin hatt og gå.

Etterforskningen i Obiora-saken gjenopptas

Riksadvokaten gir Spesialenheten for politisaker ordre om å gjennomføre mer etterforskning av politiets handlemåte i Obiora-saken, skriver Dagbladet.

- Aller først hadde jeg satt pris på om vi hadde fått denne meldingen fra Riksadvokaten selv, i alle fall samtidig som pressen fikk det, sier advokat Abid Q. Raja til Dagbladet.

Han mener Riksadvokatens avgjørelse kan være et første skritt i retning av å ta ut tiltale mot tjenestemennene. Riksadvokaten har behov for flere opplysninger om Obiora-saken på en rekke punkter, og ber blant annet om grundigere vitneavhør og grundigere avhør av de involverte polititjenestemennene.

- Som vi leser dette er dette et initiativ fra Riksadvokatens side som peker i retning av bedre grunnlag for å ta ut tiltale. Vi mener Riksadvokaten allerede hadde nok grunnlag for å ta ut tiltale, men mener grunnlaget vil bli bedre med dette, sier Raja.

- Siktemålet med den nye etterforskningen er å få ytterligere avklart enkelte forhold som kan være av betydning for vurderingen av om det ble begått noe straffbart fra politiets side, heter det i en pressemelding fra riksadvokat Tor-Aksel Busch.

• Dagbladet: Skal etterforske Obiora-saken
• VG: Krever nye vitneavhør i Obiora-saken
• Utrop: Riksadvokaten krever mer etterforskning
• NRK: - Kritikk av Spesialenheten

Afghanere får ny behandling

18 av de 21 asylsøkerne som sitter i varetekt på Trandum får utsendelsesvedtakene vurdert på nytt. Advokatene vil saksøke staten hvis vedtakene blir stående. Det skriver Dagbldaet i dag.

Utlendingsnemnda (UNE) jobbet torsdag med å behandle sakene til 18 av de 21 afghanske asylsøkerne som sitter på Trandum på nytt. De har bedt om at vedtakene om utsending blir omgjort.

De mener den en offentlige eksponeringen de har fått etter påstander om konvertering og innholdet i fjernsynsprogrammer kan innebære at de er i livsfare hvis de blir sendt hjem.

- Av de 21 på Trandum er det 18 som har begjært omgjøring gjennom sine advokater. Disse behandler vi etter anførsler som knytter seg til sikkerhet og trygghet for den enkelte, sier direktør i UNE, Terje Sjeggestad, til NTB.

Les hele saken i Dagbladet: 18 afghanske asylsøkere får ny behandling

• Dagbladet: Derfor vil vi bli i Norge

Nazist hetser politikere

Flere politikere er de siste dagene avbildet i høyreekstreme blogger under tittelen «Etterlyst» - hvor de anklages for lovbrudd begått av innvandrere i Norge. Et av bildene er lagt ut på nettstedene til Norgespatriotene, og oppfordringen er at folk skal skrive ut en flyer og spre dem i folks postkasser, skriver Nettavisen.

I flyeren som omtaler Bjarne Håkon Hanssen kobles han opp mot Overhalla-drapene, med ordene «noen må stoppe denne medskyldige drapsmannen før han dreper igjen».

Mannen som står bak er Vigrid-medlemmet Øyvind Heian. Heian ble for bare 14 dager siden dømt for drapstrusler mot justisminister Knut Storberget. Han truet med å kjøpe våpen for å drepe noen - aller helst justisminister Storberget.

- Jeg synes vi har gått relativt mildt ut, sier Heian til Nettavisen.

Se også: Øyvind Heian fikk åtte måneder

• Nettavisen: "Etterlyses" av Vigrid

Ashok til sak mot staten

Tretten år gamle Ashok Jegatiswaran ble i mai tvangsreturnert til Sri Lanka. Nå går han til søksmål mot staten, med full backing fra Lørenskog kommune.

– Vi hadde håpet i det lengste at statsråd Bjarne Håkon Hanssen ville ta opp igjen saken. Men siden verken han eller stortingskomiteen har svart på vår siste henvendelse, måtte vi gå til søksmål. Det var på høy tid, sier Mau Van Le på telefon fra Thailand til Romerikes Blad. Han er leder for flyktningkontoret i Lørenskog, og mener stevningen er en viktig beslutning.

Et enstemmig formannskap i Lørenskog kommune står bak stevningen, som ble oversendt Oslo tingrett sist torsdag. Grunnlaget for stevningen er først og fremst at Utlendingsnemnda (UNE) ikke tok hensyn til Ashoks beste da de sendte ham ut av landet for ett år siden.

– Det er advokaten til Ashok som har lagt inn stevningen. Nå er det viktig at det ikke tar for lang tid før noe blir gjort. Situasjonen i Colombo har forverret seg, og vi får ikke besøkt Ashok, sier ordfører Åge Tovan.

Du kan støtte Ashok ved å gi et bidrag til konto: 0539 45 13948 og ved å signere på dette oppropet.

• Romerikes Blad: Saksøker staten

Sandefjord kommune tapte i retten

Sandefjord kommune må betale et forelegg på 40.000 kroner etter at de ansatte en asylsøker uten gyldig arbeidstillatelse, skriver VG.

Den kurdiske mannen var ansatt som miljøterapeut i kommunen i litt over ett år, fra november 2004 til februar i fjor. I følge den enstemmige dommen fra Sandefjord tingrett, som ble offentliggjort i dag, har kommunen opptrådt grovt uaktsomt. Nå må kommunen belage seg på å betale et forelegg på 40.000 kroner for å ha brutt utlendingsloven. Det er 40.000 kroner mindre enn forelegget som opprinnelig ble framsatt, før den betente saken endte i retten.

Kommunen nekter straffskyld for forholdet, og hevder grunnen til at asylsøkeren fikk beholde jobben etter at den midlertidige arbeidstillatelsen gikk ut, var fordi de aldri fikk noe klart svar fra UDI.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch sier til Sandefjord blad at han er skuffet over avgjørelsen i tingretten. Sandefjord kommune har ikke bestemt seg for om de vil anke dommen.

• VG: Kommune dømt - ansatte asylsøker uten arbeidstillatelse
• Sandefjords Blad: Noas mener loven er feil

Amerikansk nazist drepte fangevokter

Den 27 år gamle nynazisten Curtis Allgier så sitt snitt til å flykte under et legebesøk mandag morgen i Salt Lake City. Med seg hadde han en bevæpnet fangevokter.

Den sterkt tatoverte Allgier tok fangevokterens våpen og skjøt ham før han stakk av i en stjålet sportsbil, skriver nyhetsbyrået AP.

27-åringen tok våpenet fra fangevokteren mens han ventet på en MR-undersøkelse han skulle ta etter å ha klaget på at han hadde ryggplager, skriver AP.

- Prosedyren for dette krever at fangevokteren erstatter håndjernene med fleksible håndjern av plast, sier fengselsdirektør i Utah, Tom Patterson til AP.

Den 60 år gamle fangevokteren ble truffet i hodet med ett skudd. Allgier hadde vært innsatt ved Utah State Prison i en forstad til Salt Lake City siden 14. juni. Da ble han dømt til ni års fengsel etter å ha bli kjent skyldig i å ha oppbevart våpen ulovlig.

• Dagbladet: Nynazist drepte fangevokteren sin

Sandefjord kommune i retten for asylsøker

Politiet og Sandefjord kommune møtes i retten mandag morgen. Stridens kjerne er en kurdisk asylsøker. Bakgrunnen til rettssaken er en bot som Sandefjord kommune nekter å betale, etter at de ikke ga kurderen Sabah Magid sparken med en gang han fikk avslag på asyl, skriver NRK.

Politikerne mener at kommunen handlet i god tro, og nekter derfor å vedta boten på 80.000 kroner.

- Dette er en prinsipiell viktig sak, og det betyr mye for oss å vinne frem i tingretten, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre til NRK.

Kurdiske Sabah Magid kom til Norge som flyktning fra Irak i 2002. Han ble ansatt som miljøterapeut i Sandefjord kommune mai 2005, og hadde da arbeidstillatelse i Norge. I februar 2006 gjorde politiet kommunen oppmerksom på at kurderen hadde fått avslag på søknad om permanent opphold i landet, noe som resulterte i hans oppsigelse.

På grunn av sikkerhetssituasjonen i Irak kan ikke Magid sendes ut av landet. I januar i år bøtela politiet kommunen fordi de ikke selv sørget for å si opp Magid straks søknaden om asyl ble avslått. Saken blir behandlet i Sandefjord tingrett mandag og tirsdag.

• NRK: Kommune i retten for asylsøker