Sjeggestad avviser påstand om korrigering

På onsdag vedtok Stornemda at to afghanere får bli i Norge likevel, og omgjør dermed UDIs avslag om asyl. Dette gjelder saker der personer kommer fra sikkerhetsmessige farlige områder, og ikke har tilhørighet andre steder i Afghanistan. Vedtaket får betydning for lignende saker i fremtiden, skriver Dagbladet.

Generalsekretær i norsk organisasjon for asylsøkere, Morten Tjessem sier han ikke er overrasket over Stornemdas avgjørelse, men at vedtaket kunne gått begge veier.

– Stornemda består blant annet av nemdledere, og disse hadde en etablert praksis i disse sakene. Men flertallet gikk altså inn for en korrigering av denne praksisen, sier Morten Tjessem.

Det er ikke Sjeggestad enig i.

– Det er ikke en korrigering av praksis. Den humanitære situasjonen og sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er annerledes nå enn for et år siden, dermed endres også praksis, sier Sjeggestad til Dagbladet.

• Dagbladet: Ikke 100, men 400 afghanere kan få bli
• Dagbladet: 100 afghanere kan få bli i Norge
• Dagbladet: Afghaner-vedtak kommer i juli

Sandefjord kommune anker dommen

Sandefjord kommune anker dommen i Sabah Magid-saken til Agder lagmannsrett. I Sandefjord tingrett ble kommunen dømt til å betale en bot på 40.000 kroner.

- Jeg sitter og skriver på anken nå, forteller kommuneadvokat Ivar Otto Myhre. Han regner med at saken kommer opp for lagmannsretten til høsten. Sist kommunen valgte å gå rettens vei med boten var det formannskapet som tok avgjørelsen.

- Vi er uenige i den avgjørelsen Sandefjord tingrett kom til med hensyn til kommunens rolle i saken. Vi mener at aktsomhetsvurderingen i forhold til kommunen er alt for streng. Sabah Magids overordnede gjorde det han kunne i saken, og vi mener derfor at det ikke kan konkluderes med at han har vært grovt uaktsom. Etter vår mening burde kommunen vært frifunnet, sier kommuneadvokaten.

Les hele saken i Sandefjords Blad: Magid-saken ankes

Øystein Greni: Norge burde skamme seg!

Bigbang-vokalist Øystein Greni brukte Roskilde-konserten til å lange ut mot norsk asylpolitikk. Greni støttet også opp om kampanjen ladembli.no i forbindelse med sultestreiken til de afghanske flyktningene i fjor sommer.

- Norge sender bombefly og soldater til Afghanistan. Det er helt klart ikke et trygt sted å være, men likevel sender vi afghanske flyktninger hjem igjen. Disse menneskene fortjener en sjanse, Norge burde skamme seg! sa Greni fra den oransje scenen på Roskilde.

Publikum jublet, selv om mange av dem sannsynligvis har vært avskåret fra nyheten om at Norge sendte hjem 13 afghanske asylsøkere i forrige uke. Siden i fjor sommer har 183 afghanske asylsøkere blitt tvangsreturnert til hjemlandet, skriver Dagbladet.

Les hele saken i Dagbladet: - Norge burde skamme seg!

Lover inkluderende valgkamp

De politiske partiene lover å avstå fra trakassering og diskriminering i valgkampen. Valgobservatører skal passe på at politikerne holder løftet. Det skriver Fædrelandsvennen.

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ber politikerne ta ansvar for at årets valgkamp blir ført på en ansvarlig og inkluderende måte. Tirsdag undertegnet representanter fra alle de ni største partiene en erklæring hvor de lover å følge opp utspillet.

– Vi skal ha en frisk valgkamp, med skikkelige diskusjoner og alt som hører med. Men vi vil ikke ha en valgkamp med trakassering, diskriminering og stigmatiserende utsagn, sier Gangås til NTB.

Ved valget i 2005 nektet Fremskrittspartiet å skrive under på en erklæring mot fremmedfrykt, som var utarbeidet av Senter mot etnisk diskriminering. Denne gangen velger partiet likevel å undertegne.

– Det er helt uproblematisk for oss, slik erklæringen framstår. Forrige gang oppfattet vi det som et utspill fra en part i en politisk debatt. Denne erklæringen favner mye bredere, og en uavhengig instans står bak, sier Frps Per Willy T. Amundsen.

– Jeg tror ikke norsk valgkamp er spesielt skitten. Men det er mange som tilhører utsatte grupper i samfunnet som føler at valgkampen ikke skjer på deres premisser, og det er viktig at vi får endret på, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, som undertegnet for Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet må sies å ha fått en dårlig start etter innvandringspolitisk talsmann Arild Stokkan Grandes katastrofale uttalelser om de afghanske flyktningene.

• Fædrelandsvennen: Ingen skitten valgkamp

Tatere diskrimineres på campingplasser

Henning Gustavsen, styremedlem i Taternes Landsforening, anmelder en campingplass i Kongsvinger for rasediskriminering og ærekrenkelse.

- Dette opplever vi hver sommer. Men nå har vi bestemt oss for at det må ta slutt, sier Gustavsen til Dagbladet.no.

Den populære musikeren Elias Akselsen (59) er en av Norges mest kjente tatere. Han har selv opplevd utstenging fra flere campingplasser.

- Dem sier det rett ut: Vi får ikke slippe inn fordi vi er tatere. For meg er ikke tater et skjellsord, men for andre virker det slik. Jeg trodde ikke dette skulle finnes holdninger som dette i 2007, men diskrimineringa er like ille som for 50 år siden, sier Akselsen til Dagbladet.no.

Henning Gustavsen anmelder Sigernessjøen Camping Hytter & Golf fordi han og familien hans ble kastet ut fra campingplassen.

- Vi skulle overnatte på campingplassen fordi vi hadde noen ærender i Kongsvinger, sier Gustavsen, som bor i Rakkestad i Østfold.

- Jeg kjørte inn, spurte om det var ledig plass, og registrerte meg. Jeg fikk en plass på en liten høyde, kjørte på plass vogna og la barna mine. Da jeg gikk tilbake for å betale fikk jeg plutselig beskjed om at det var fullt, og at vi måtte reise, sier Gustavsen til Dagbladet.no.Gustavsen nektet å dra.

- Jeg hadde lagt barna og ville ikke vekke dem opp igjen. Med nød og neppe fikk vi være der over natta, sier han. Dagen etter snakket han med Gudmund Gulbrandsen, innehaver av campingplassen.

- Han ringte meg og sa at han ikke ville ha noen av mitt navn eller slekt på ampingplassen, sier Gustavsen.

- Han sa at vi ikke kunne oppføre oss som folk, at han ikke ville ha oss der og at jeg kunne hilse hver en slektning jeg måtte ha om det samme, sier han.

NAF samarbeider med en rekke norske campingplasser, deriblant Sigernessjøen Camping Hytter & Golf. Kjell Kristiansen, leder for NAF Camping, sier de ikke kjenner til problemer med at tatere stenges ut fra campingplassene.

- Forrige gang vi hørte om dette var i 2002. Vi har ingen informasjon om at dette er noe problem nå. Vi skal følge opp denne saken, og hvis det viser seg at det er rasisme, så aksepterer vi selvsagt ikke det, og vil revurdere avtalen med Sigernessjøen Camping, sier Kristiansen til Dagbladet.no.

Les hele saken i Dagbladet: - Vil ikke ha noen av din slekt her

Sjeggestad: 700 skal ut, ikke 300

I går kveld holdt støttegruppen for de afghanske asylsøkerne en støttekonsert i Oslo - for å minnes dem som nå er sendt ut. I helgen ble 13 av dem tvangssendt til Afghanistan, og i går ble ytterligere syv sendt ut. Bare én i gruppen på 21 som har fått ny gjennomgang av sakene sine, er fortsatt i Norge - på grunn av helseproblemer. Men ifølge Klassekampen kan flere hundre afghanere bli tvangssendt ut av landet.

- Det er i størrelsesorden 700 til 800 som har fått endelig avslag og har plikt til å reise ut, sier direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda.

- Dette er snakk om enslige menn. De andre, sårbare gruppene, som enslige kvinner, barn, barnefamilier eller personer med alvorlige sykdommer har fått bli, sier UNE-sjefen. Myndighetene har ikke oversikt over hvor alle afghanerne er, og om de fortsatt er i landet. Hvis de ikke reiser ut frivillig, vil politiet tvangssende dem.

- Vi kan ikke utelukke at noen er gått i dekning eller har reist utlands. Politiets utlendingsenhet har ansvar for å sende ut, og de arbeider med dette løpende, sier Sjeggestad.

- Norge skulle ikke sende personer til krigen. Om det er åtte eller 800 er ikke viktig. Hvert liv er like mye verdt, sier afghanernes talsmann Zahir Athari til Aftenposten.

• Aftenposten: Skal sende ut flere hundre afghanere
• Klassekampen: 300 menn skal ut

Høyre på banen i Obiora-saken

- Det er ofte lett å komme i forsvar for tidligere konklusjoner og bare det at noen frykter at det er slik burde tilsi at Spesialenheten hadde latt et annet regionkontor overta etterforskningen, sier Høyres representant i justiskomiteen, Elisabeth Aspaker fra Troms, til NRK.

Hun ser en fare i at samme personell skal etterforske Obiorasaken på nytt. Hun mener at Spesialenheten også ville vært best tjent med en slik løsning.

- Ingen er tjent med at det kan herske tvil om graden av uhildet etterforskning i en slik sak, sier Aspaker.

Det blir heller ikke videoopptak av de nye avhørene slik Obioras familie ønsker. Familien mener det ville økt troverdigheten i etterforskningen. Unødvendig, mener leder for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus.

- De avhørene som allerede er tatt opp i denne saken er tatt opp med lyd. Av praktiske hensyn er det vanskelig for oss å legge tilrette for bruk av video i Trondheim, og vi har ikke tenkt å gjøre det i denne saken, sier Presthus til NRK.

• Dagbladet: Høyre vil flytte Obiora-etterforskning

300 afghanere skal ut av Norge

Flere hundre unge afghanske menn har fått endelige avslag på sine asylsøknader og må regne med å bli tvangssendt tilbake til Afghanistan. Lørdag ble 13 av de 21 asylsøkerne som har fått en ekstra gjennomgang av sine saker, sendt tilbake til hjemlandet. Men dette utgjør bare toppen av isfjellet, for totalt har mer enn 300 afghanske flyktninger fått avvist sine klagesaker, skriver Klassekampen.

- Alle disse er enslige, yngre menn uten familie. De har fått sine endelige avslag og må regne med å bli sendt hjem når det blir praktisk mulig for politiet, sier direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda (UNE) til avisa.

Siden i fjor sommer har 183 afghanere blitt tvangsreturnert til hjemlandet, ifølge Aftenposten. Disse er utelukkende enslige, unge menn. Terje Sjeggestad understreker imidlertid at sju av ti afghanske asylsøkere får opphold i Norge.

• Dagbladet: 300 afghanske asylsøkere skal ut av Norge
• VG: 300 afghanske asylsøkere skal kastes ut av Norge
  

En hyllest til våre afghanske kamerater

For å hedre de tretten afghanske flyktningene som ble deportert lørdag publiserer vi her en tekst av den amerikanske folkesangeren Woody Guthrie. Teksten berører mye av den samme problematikken de afghanske flyktningene har stått overfor.

DEPORTEES

The crops are all in and the peaches are rott'ning,
The oranges piled in their creosote dumps
They're flying 'em back to the Mexican border
To pay all their money to wade back again

Goodbye to my Juan, goodbye, Rosalita,
Adios mis amigos, Jesus y Maria
You won't have your names when you ride the big airplane,
All they will call you will be "deportees"

My father's own father, he waded that river,
They took all the money he made in his life
My brothers and sisters come working the fruit trees,
And they rode the truck till they took down and died.

Some of us are illegal, and some are not wanted,
Our work contract's out and we have to move on
Six hundred miles to that Mexican border,
They chase us like outlaws, like rustlers, like thieves.

We died in your hills, we died in your deserts,
We died in your valleys and died on your plains.
We died 'neath your trees and we died in your bushes,
Both sides of the river, we died just the same.

The sky plane caught fire over Los Gatos Canyon,
A fireball of lightning, and shook all our hills,
Who are all these friends, all scattered like dry leaves?
The radio says, "They are just deportees"

Is this the best way we can grow our big orchards?
Is this the best way we can grow our good fruit?
To fall like dry leaves to rot on my topsoil
And be called by no name except "deportees"?

13 afghanere deportert

13 av de 21 afghanske asylsøkerne ble lørdag sendt ut av Norge, bekrefter Politiets utlendingsenhet overfor NTB.

De 13 ble fordelt på to forskjellige flyruter fra Gardermoen. Ved ankomst Kabul i Afghanistan vil de bli møtt av representanter for FNs høykommissær for flyktninger og afghanske myndigheter, opplyser informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet. De siste åtte afghanerne vil bli transportert ut av Norge fortløpende, opplyser Hanssen.

Støttegruppen for afghanere i Norge forsøkte lørdag iherdig å stanse utsendelsene, blant annet ved å dele ut løpesedler til passasjerer. I tillegg skal de ha snakket med kapteinen som hadde ansvaret for flygingen fra Oslo til Islamabad i Pakistan lørdag for å forsøke å få ham til å nekte å ta afghanerne med på flyet.

Det var fredag kveld det ble kjent at Utlendingsnemnda (UNE) opprettholdt avslagsvedtaket mot de 21 afghanerne. UNE opplyste da at de ikke hadde funnet bevis for at det var sendt noe TV-program om afghanernes nære kontakt med norske kristne. Oslos biskop Ole Christian Kvarme klarte å utsette utsendelsen i en uke med sine opplysninger om et slikt TV-program, som kunne utgjøre en fare for afghanerne, men i redegjørelsen for sin beslutning, fastslår UNE at ingen av asylsøkernes advokater har lagt fram dokumentasjon om noe TV-program. Biskop Kvarme uttalte flere ganger i helgen at han synes utsendelsen er trist.

• Vårt Land: 13 afghanere sendt ut

Norsk politi dreper og går fri

Siden januar 2005 har 16 personer mistet livet i politisaker i Norge. Ti av dødsfallene er blitt etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Samtlige saker som er blitt ferdig etterforsket, er henlagt. Spesialenheten for politisaker ble opprettet i 2005 for å sikre en uavhengig og objektiv etterforskning av politifolk for mulige lovbrudd. Nå viser det seg at alle dødsfall som Spesialenheten har etterforsket ferdig, blir henlagt. Siden januar 2005 er ti dødsfall blitt etterforsket ferdig. Ytterligere seks saker er under etterforskning, skriver Dagsavisen.

Strafferettsadvokat Tor Erling Staff er svært bekymret.

- Vi snakker ikke om noen tulleanmeldelser, men om de alvorligste politisakene hvor mennesker har mistet livet. Jeg registrerer også at henleggelsene ikke overprøves når de klages oppover i påtalemyndigheten. Det ser ut til at Spesialenheten har dørnøkkel rett inn i statsadvokatens og riksadvokatens hjertekammer, og at samme beskyttelsesinstinkt overfor politifolk er å finne der, sier Staff.

Advokat Harald Stabell er kritisk til organiseringen av Spesialenheten. Han mener enhetens tette bånd til politiet gjør at troverdigheten lett kan få en alvorlig knekk.

Lederen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, står fast på at enhetens etterforskning ikke farges av eventuell tilknytning til politietaten. Men han sier til NTB at verken Spesialenheten eller andre kan se bort fra at man ved lovgiving og rettspraksis har lagt listen relativt høyt med tanke på når det kan inntre straffansvar for politiet.

Den heteste politisaken som involverer dødsfall er den såkalte Obiora-saken der Riksadvokaten har pålagt Spesialenheten å gjennomføre en ny og bedre etterforskning.

• Dagsavisen: 16 døde på i politisaker på to år
• Dagsavisen: - Lista ligger høyt for å straffe politifolk
• Dagbladet: Spesialenheten har henlagt alle politisaker på to år

Nekter å gi opp kampen for afghanerne

- Piloten kan nekte å ta afghanerne med i flyet om passasjerene krever det, så vi deler ut løpesedler til dem som skal med samme flyselskap, sier Støttegruppen for afghanere i Norge til Dagbladet.

Representanter fra støttegruppen er på plass på Gardermoen lørdag, der de afghanske asylsøkerne med endelig avslag trolig sendes ut tidlig på dagen. De bruker nå flere virkemidler for å stanse utsendingen. Ifølge Elisabeth Steindal i støttegruppen satt en gruppe av afghanerne lørdag formiddag allerede på et fly som snart skulle ta av fra Gardermoen. Politiets utlendingsenhet vil ikke bekrefte om de er i gang med å uttransportere asylsøkerne.

- Vi kan ikke si noe om dette foreløpig, sier informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet (PU) til NTB.

• Dagbladet: Har ikke gitt opp å stoppe afghanerutsending
• Dagbladet: - De leker med folks liv
• Aftenposten: Har ikke gitt opp å stoppe utsending
• VG: Har ikke gitt opp å stoppe afghanerutsending

Den store Afghanistan-bløffen

Spørsmålet om de afghanske flyktningene har vært et brennende spørsmål i norsk offentlighet helt siden sultestreiken foran Oslo Domkirke i fjor sommer. Gjennom året som har gått siden dengang har statssekretær Libe Rieber-Mohn spredd uriktig informasjon om flyktningene og returprogrammet.

Det var Bondevik II-regjeringen som i august 2005 ingikk en avtale med den afghanske regjeringen og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) om retur til Afghanistan. Den såkalte trepartsavtalen legger sterk vekt på at det skal tilstrebes høyest mulig grad av frivillighet ved retur og avtalen stiller krav til den afghanske regjeringa om tiltak for reintegrering av hjemvendte flyktninger. Avtalen åpner også for tvangsreturnering, men fremstiller dette som en slags siste utvei. Trepartsavtalen forutsetter en gradvis stabilisering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

Bløff om avtalen med afghanerne
Det er Utlendingsnemda (UNE) som har siste ordet i asylsaker i Norge. UNE er siste klageinnstans dersom en asylsøker har fått avslag hos Utlendingsdirektoratet (UDI). En av de som stadig vekk har uttalt seg om UNEs praksis og retningslinjer er statssekretær Libe Rieber-Mohn ved Arbeids- og Inkluderings-departementet. Under sultestreiken i fjor var hun også med på direkte forhandlinger med de afghanske flyktningene. Den gangen uttalte hun blant annet at "Vi føler vi har strukket oss svært, svært langt og tilbudt de afghanske flyktningene en veldig god avtale". Senere kom det frem at den veldig gode avtalen bare innebar en økning i utreisestøtten fra 5.000 til 15.000 kroner. Rieber-Mohn og hennes kolleger ville for all del ikke ha offentlighetens opperksomhet rettet mot norsk asylpolitikk.

Bløff om FN-godkjenning
Rieber-Mohn og hennes sjef statsråd Bjarne Håkon Hanssen var gjennom høyt mediespill med på å få de afghanske flyktningene til å avslutte sultestreik-aksjonen. En rekke løfter og garantier ble formidlet gjennom pressen. Et eksempel er Rieber-Mohns uttalelse til NTB i juni i fjor: "Hver gang vi skal returnere en person, må vi fylle ut et omfattende papir som så blir behandlet av Høykommissærens kontor i Kabul. Der kan de si om den enkelte kommer fra et trygt eller usikkert område, og det rådet følger vi". I ettertid ble dette avslørt som ren bløff. Avisen Klassekampen avslørte at et slikt system ikke eksisterer i virkeligheten. Gjennom henholdvis UNHCR og Politiets Utlendingsenhet (PU) bekreftet Klassekampen at det ved tvangsretur ikke finnes noen rutine for kommunikasjon mellom UNHCRs Kabul-kontor og norske utlendingsmyndigheter, langt mindre noen rutine for "godkjenning", som Rieber-Mohn hevdet. "Dette med informasjon til UNHCR er ein del av avtalen for frivillig retur, men det står ingenting om slik informasjon når det gjeld tvangsretur," forklarte politimester Arne Jørgen Olafsen, sjef for PU til Klassekampen 20. juni. Klassekampen viste også at selv de opplysningene som faktisk når fram til UNHCR, ikke er nok for noen individuell vurdering av tryggheten for den enkelte returnerte. Det finnes ikke noe apparat for slike vurderinger.

Bløff om oppfølging i Afghanistan
De eneste som har foretatt noen form for oppfølging av de tvangsreturnerte afghanerne er norsk presse og da særlig Dagbladet. Avisen gjorde flere intervjuer med asylsøkere som var blitt tvangsreturnert fra Norge og fortalte om desperate mennesker i den ytterste nød. I forbindelse med asylmarsjen i sommer har imidlertid Rieber-Mohn igjen vært på pletten for å skjønnmale elendigheten. I et intervju i Klassekampen 21. juni sier Rieber-Mohn at Norge ikke bør følge opp afghanerne etter retur, fordi de får god oppfølging fra FNs Høykomissær for flyktninger og International organization for migration (IOM). Hun sier at de returnerte får tilbud om midlertidig bolig, opplæring og en kontantytelse. Dette er ikke sant. Dagbladet avdekket gjennom en rekke reportasjer om de tvangsreturnerte afghanerne i fjor at de returnerte flyktningene ikke får noen oppfølging hverken fra IOM eller UNHCR. Avisen viste at de returnerte har endt opp i den ytterste nød på gata i Kabul, uten familie eller sosial trygghet av noe slag. Siden dette er både sikkerhetssituasjonen og velferdsnivået i Kabul betydelig forverret. Rieber-Mohn har nok en gang satt virkeligheten til side for å forsvare den norske utsendelsespolitikken.

Stopp tvangsreturen!
UNHCR har hele tiden advart mot sider ved den norske praktiseringen av trepartsavtalen som de mener skaper internflyktninger i Afghanistan. Dette vet Rieber-Mohn. Avstanden mellom de nedfelte intensjonene i trepartsavtalen og den politikken norske myndigheter nå praktiserer har blitt så stor at det er grunnlag for å revurdere hele avtalen. At Afghanistan er et land i krig og at Norge er medansvarlig for denne krigen er et uomtvistelig faktum. Så lenge krigshandlingene øker i omfang kan vi ikke tvangsreturnere flyktninger til Afghanistan. Og Libe Rieber-Mohn bør i lys av norsk presses avsløringer kanskje vurdere å ta sin hatt og gå.

Etterforskningen i Obiora-saken gjenopptas

Riksadvokaten gir Spesialenheten for politisaker ordre om å gjennomføre mer etterforskning av politiets handlemåte i Obiora-saken, skriver Dagbladet.

- Aller først hadde jeg satt pris på om vi hadde fått denne meldingen fra Riksadvokaten selv, i alle fall samtidig som pressen fikk det, sier advokat Abid Q. Raja til Dagbladet.

Han mener Riksadvokatens avgjørelse kan være et første skritt i retning av å ta ut tiltale mot tjenestemennene. Riksadvokaten har behov for flere opplysninger om Obiora-saken på en rekke punkter, og ber blant annet om grundigere vitneavhør og grundigere avhør av de involverte polititjenestemennene.

- Som vi leser dette er dette et initiativ fra Riksadvokatens side som peker i retning av bedre grunnlag for å ta ut tiltale. Vi mener Riksadvokaten allerede hadde nok grunnlag for å ta ut tiltale, men mener grunnlaget vil bli bedre med dette, sier Raja.

- Siktemålet med den nye etterforskningen er å få ytterligere avklart enkelte forhold som kan være av betydning for vurderingen av om det ble begått noe straffbart fra politiets side, heter det i en pressemelding fra riksadvokat Tor-Aksel Busch.

• Dagbladet: Skal etterforske Obiora-saken
• VG: Krever nye vitneavhør i Obiora-saken
• Utrop: Riksadvokaten krever mer etterforskning
• NRK: - Kritikk av Spesialenheten

Afghanere får ny behandling

18 av de 21 asylsøkerne som sitter i varetekt på Trandum får utsendelsesvedtakene vurdert på nytt. Advokatene vil saksøke staten hvis vedtakene blir stående. Det skriver Dagbldaet i dag.

Utlendingsnemnda (UNE) jobbet torsdag med å behandle sakene til 18 av de 21 afghanske asylsøkerne som sitter på Trandum på nytt. De har bedt om at vedtakene om utsending blir omgjort.

De mener den en offentlige eksponeringen de har fått etter påstander om konvertering og innholdet i fjernsynsprogrammer kan innebære at de er i livsfare hvis de blir sendt hjem.

- Av de 21 på Trandum er det 18 som har begjært omgjøring gjennom sine advokater. Disse behandler vi etter anførsler som knytter seg til sikkerhet og trygghet for den enkelte, sier direktør i UNE, Terje Sjeggestad, til NTB.

Les hele saken i Dagbladet: 18 afghanske asylsøkere får ny behandling

• Dagbladet: Derfor vil vi bli i Norge

Nazist hetser politikere

Flere politikere er de siste dagene avbildet i høyreekstreme blogger under tittelen «Etterlyst» - hvor de anklages for lovbrudd begått av innvandrere i Norge. Et av bildene er lagt ut på nettstedene til Norgespatriotene, og oppfordringen er at folk skal skrive ut en flyer og spre dem i folks postkasser, skriver Nettavisen.

I flyeren som omtaler Bjarne Håkon Hanssen kobles han opp mot Overhalla-drapene, med ordene «noen må stoppe denne medskyldige drapsmannen før han dreper igjen».

Mannen som står bak er Vigrid-medlemmet Øyvind Heian. Heian ble for bare 14 dager siden dømt for drapstrusler mot justisminister Knut Storberget. Han truet med å kjøpe våpen for å drepe noen - aller helst justisminister Storberget.

- Jeg synes vi har gått relativt mildt ut, sier Heian til Nettavisen.

Se også: Øyvind Heian fikk åtte måneder

• Nettavisen: "Etterlyses" av Vigrid

Ashok til sak mot staten

Tretten år gamle Ashok Jegatiswaran ble i mai tvangsreturnert til Sri Lanka. Nå går han til søksmål mot staten, med full backing fra Lørenskog kommune.

– Vi hadde håpet i det lengste at statsråd Bjarne Håkon Hanssen ville ta opp igjen saken. Men siden verken han eller stortingskomiteen har svart på vår siste henvendelse, måtte vi gå til søksmål. Det var på høy tid, sier Mau Van Le på telefon fra Thailand til Romerikes Blad. Han er leder for flyktningkontoret i Lørenskog, og mener stevningen er en viktig beslutning.

Et enstemmig formannskap i Lørenskog kommune står bak stevningen, som ble oversendt Oslo tingrett sist torsdag. Grunnlaget for stevningen er først og fremst at Utlendingsnemnda (UNE) ikke tok hensyn til Ashoks beste da de sendte ham ut av landet for ett år siden.

– Det er advokaten til Ashok som har lagt inn stevningen. Nå er det viktig at det ikke tar for lang tid før noe blir gjort. Situasjonen i Colombo har forverret seg, og vi får ikke besøkt Ashok, sier ordfører Åge Tovan.

Du kan støtte Ashok ved å gi et bidrag til konto: 0539 45 13948 og ved å signere på dette oppropet.

• Romerikes Blad: Saksøker staten

Sandefjord kommune tapte i retten

Sandefjord kommune må betale et forelegg på 40.000 kroner etter at de ansatte en asylsøker uten gyldig arbeidstillatelse, skriver VG.

Den kurdiske mannen var ansatt som miljøterapeut i kommunen i litt over ett år, fra november 2004 til februar i fjor. I følge den enstemmige dommen fra Sandefjord tingrett, som ble offentliggjort i dag, har kommunen opptrådt grovt uaktsomt. Nå må kommunen belage seg på å betale et forelegg på 40.000 kroner for å ha brutt utlendingsloven. Det er 40.000 kroner mindre enn forelegget som opprinnelig ble framsatt, før den betente saken endte i retten.

Kommunen nekter straffskyld for forholdet, og hevder grunnen til at asylsøkeren fikk beholde jobben etter at den midlertidige arbeidstillatelsen gikk ut, var fordi de aldri fikk noe klart svar fra UDI.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch sier til Sandefjord blad at han er skuffet over avgjørelsen i tingretten. Sandefjord kommune har ikke bestemt seg for om de vil anke dommen.

• VG: Kommune dømt - ansatte asylsøker uten arbeidstillatelse
• Sandefjords Blad: Noas mener loven er feil

Amerikansk nazist drepte fangevokter

Den 27 år gamle nynazisten Curtis Allgier så sitt snitt til å flykte under et legebesøk mandag morgen i Salt Lake City. Med seg hadde han en bevæpnet fangevokter.

Den sterkt tatoverte Allgier tok fangevokterens våpen og skjøt ham før han stakk av i en stjålet sportsbil, skriver nyhetsbyrået AP.

27-åringen tok våpenet fra fangevokteren mens han ventet på en MR-undersøkelse han skulle ta etter å ha klaget på at han hadde ryggplager, skriver AP.

- Prosedyren for dette krever at fangevokteren erstatter håndjernene med fleksible håndjern av plast, sier fengselsdirektør i Utah, Tom Patterson til AP.

Den 60 år gamle fangevokteren ble truffet i hodet med ett skudd. Allgier hadde vært innsatt ved Utah State Prison i en forstad til Salt Lake City siden 14. juni. Da ble han dømt til ni års fengsel etter å ha bli kjent skyldig i å ha oppbevart våpen ulovlig.

• Dagbladet: Nynazist drepte fangevokteren sin

Sandefjord kommune i retten for asylsøker

Politiet og Sandefjord kommune møtes i retten mandag morgen. Stridens kjerne er en kurdisk asylsøker. Bakgrunnen til rettssaken er en bot som Sandefjord kommune nekter å betale, etter at de ikke ga kurderen Sabah Magid sparken med en gang han fikk avslag på asyl, skriver NRK.

Politikerne mener at kommunen handlet i god tro, og nekter derfor å vedta boten på 80.000 kroner.

- Dette er en prinsipiell viktig sak, og det betyr mye for oss å vinne frem i tingretten, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre til NRK.

Kurdiske Sabah Magid kom til Norge som flyktning fra Irak i 2002. Han ble ansatt som miljøterapeut i Sandefjord kommune mai 2005, og hadde da arbeidstillatelse i Norge. I februar 2006 gjorde politiet kommunen oppmerksom på at kurderen hadde fått avslag på søknad om permanent opphold i landet, noe som resulterte i hans oppsigelse.

På grunn av sikkerhetssituasjonen i Irak kan ikke Magid sendes ut av landet. I januar i år bøtela politiet kommunen fordi de ikke selv sørget for å si opp Magid straks søknaden om asyl ble avslått. Saken blir behandlet i Sandefjord tingrett mandag og tirsdag.

• NRK: Kommune i retten for asylsøker